Så snart det ringer på døren, går mange hunder rett i høygir. Halen svinser, potene klapper mot gulvet, og noen ganger følger det med en runde med bjeffing som kan overraske selv de som er vant til det. Det er en helt naturlig reaksjon, men de første kaotiske sekundene kan likevel bli mye roligere med litt fast og vennlig veiledning fra eieren. Selv den roligste hund kan bli litt oppspilt akkurat i det klokken lyder, og det er sjelden noe å bekymre seg over.
Mange velger å lære hunden en fast plass å gå til når det ringer, gjerne litt unna selve inngangsdøren. Der kan den stå eller sitte og se hva som skjer, uten å stå akkurat i veien når gjestene kommer inn. Med litt øvelse over tid blir denne plassen en vane, og hunden roer seg gjerne raskere enn før. Etter hvert kjenner den igjen både lyden av klokken og rutinen som følger etterpå, og reagerer derfor mer forutsigbart.
De første minuttene avgjør stemningen
Gjester reagerer forskjellig på en ivrig hund ved døren. Noen synes det er hyggelig og morsomt, mens andre helst vil komme seg inn i ro og fred før de hilser skikkelig. Å kjenne sine egne gjester og tilpasse mottakelsen etter det kan gjøre hele besøket mer avslappet for alle parter, både de som går på to og fire bein.
En rolig stemme og faste rutiner hjelper som regel mer enn man skulle tro. Når hunden merker at det ikke er noen grunn til bekymring, dabber den verste iveren gjerne av i løpet av et minutt eller to. Det er ofte nok å gi den litt tid til å snuse på den nye personen før alt går tilbake til normalt.
Med tiden lærer de fleste hunder forskjellen mellom kjente og ukjente lyder ved døren. Postbudet får kanskje fortsatt et ivrig velkomst, mens familiens faste gjester blir møtt med en roligere hilsen. Den lille forskjellen viser hvor godt hunden egentlig kjenner sin egen husstand og de menneskene som hører til der. For eieren blir det nesten litt rørende å se hvordan hunden så tydelig skiller mellom de ulike besøkende gjennom uken.
